St Rita Radio Adventskalender
Lest av Erika
Manus redigert av Anne
Foto innledning p. Reidar
Foto og videoredigering Pål
St Rita Radio blir drevet som et frivillig prosjekt. Om du ønsker å støtte St Rita Radio økonomisk kan det gjøres på Vipps 650212 eller konto kontonummer 3905.10.86949.
ADVENTSKALENDER St Rita Radio 2021
LA VÅRE LIV FORENES OG OMDANNES SAMMEN MED DEN HELLIGE FAMILIE PÅ VEI TIL BETLEHEM
I dag åpner vi luke 21 i St Rita radios Adventskalender. Hver dag helt frem til juledagen vil dere få høre noen betraktninger som vi håper kan hjelpe dere på den lange veien til Jesusbarnet som vi alle vandrer. Men det skjer ikke noe i våre liv om ikke det vi ønsker, søker og forstår gjennom troen, forenes med Gud i bønn slik at Helligånden får virke i oss. St Rita radio ønsker med dette alle dere lyttere en velsignet adventstid!
På vår vandring til Betlehem er det ganske sikkert at vi skal fortvile over hvilken skade våre og andre kristnes svik og ondskap utgjør. Når vi er travle og stressede, har vi også lettere for å gå snuble og gå i den ondes tjeneste. Stans opp et øyeblikk og lytt til disse ordene fra Pave emeritus Benedikt som vi kan lese i hans bok Jesus fra Nasaret bok 1, der han betrakter denne setningen i Fadervår: Helliget vorde ditt navn: Fra å være skjult har Gud ved Jesu komme avslørt seg og sitt navn. Det får konsekvenser.
«Nå kan Guds navn misbrukes og Gud selv blir besudlet. Guds navn kan tas til inntekt for våre egne formål og således fordreie bildet av Gud. Jo mer han gir seg over i våre hender, desto mer kan vi formørke hans lys; jo nærmere han er, desto mer kan vårt misbruk gjøre ham ugjenkjennelig. Martin Buber sa en gang at jo mer vi ser hvordan Guds navn blir misbrukt det står mer vegrer vi oss for å ta det i vår munn. Men å fortie det ville være å fornekte den kjærlighet Gud kommer til oss med. Buber sier at det eneste vi kan gjøre er vi ærefrykt å forsøke å rengjøre de tilsmusset det fragmentene av det guddommelige navn. Men vi klarer det ikke alene. Vi kan bare be om at han ikke tillater at hans lysende navn ble ødelagt i denne verden.
Og denne bønnen– at han selv må ta hånd om helliggjøringen av sitt navn, ta vare på det vidunderlig mysterium som gjør det mulig for oss å påkalle ham, og holde frem for oss det som er hans sanne identitet til tross for våre fordreininger – denne bønnen er også en stadig samvittighetsransakelse for oss: Hvordan forholder jeg meg til Guds navn? Står jeg i ærefrykt foran den brennende tornebusken mysterium, der han på ubegripelig vis kommer oss nær, like til nærværet i eukaristien, der han virkelig gir seg selv til oss i våre egne hender? Ser jeg til at Guds hellige nærvær ikke trekkes ned i vår smuss, men at vi derimot lar oss trekke opp i hans renhet og hellighet? (s.99)
Fader vår. Hill deg, Maria. Ære være.
Å Jesus, ved din Guddommelige barndom,
skjenk meg den nåde jeg nå ber deg om
(her nevner man det man vil be om) En liten stunds stillhet
hvis det er etter din vilje og til mitt sanne gode.
Se ikke på min uverdighet, men på min tro
og vis meg din uendelige barmhjertighet.
BØNN: Å Gud, du som har utvalgt din enbårne Sønn til Frelser for menneskeheten,
og som ønsket at han skulle kalles Jesus,
gi at vi en dag kan se ham ansikt til ansikt i himmelen,
ham hvis hellige navn vi ærer på jorden. Amen.
