Innledning ved Pål Johannes
Sang ved Hege
Refleksjon lest av Reidun Jofrid
Tilrettelagt Karmelittklosteret ”Totus Tuus”
4.dag: Preken i Midnattsmessen, Peterskirken i Roma - 24. Desember 2005 Pave Benedikt XVI
En novene er en kjent bønneform i Den katolske kirke. Det er en bønn som strekker seg over ni dager. Bønnen kan ha svært ulik utforming, med for eksempel tekstlesning, påkallelser, enkle bønnerop, sang.
I Karmelittordenen er det lang tradisjon for å ha hengivenhet til Jesusbarnet. I dette barnet er Gud kommet oss nær, Han er blitt menneske som vi. Jesu menneskelighet sto helt sentralt i den hellige Teresa av Jesus’ liv.
”Han hjelper og styrker oss; han svikter aldri; han er vår sanne venn. Og jeg innser, og har innsett det så klart efterpå, at for å være Gud til behag og kunne motta hans store nådegaver, går veien gjennom Kristi allerhelligste menneskenatur.” (Boken om mitt liv kap 22,6)
Mitt hjerte alltid vanker vers 3
Akk, kom, jeg vil opplukke
mitt hjerte, sjel og sinn,
med tusen lengselssukke: kom, Jesus, dog her inn!
Det er ei fremmed bolig, du har den selv jo kjøpt.
Så skal du blive trolig uti mitt hjerte svøpt.
”Du er min sønn, jeg har født deg i dag” (Sal 27b)
I Jesus Kristus, Guds Sønn, ble Gud selv, Gud av Gud, menneske. Til ham sier Faderen:” Du er min sønn”. Guds evige ”i dag” har kommet ned, inn i verdens flyktige i dag og løftet vårt forbigående i dag inn i Guds evige i dag: Gud er så stor at han kan bli liten. Gud er så mektig at han kan gjøre seg sårbar og komme til oss som et forsvarsløst barn, slik at vi kan elske ham. Gud er så god at han kan gi opp sin guddommelige prakt og stige ned i en stall, slik at vi skal kunne finne ham, slik at hans godhet skal kunne røre oss, gi seg selv til oss og fortsette å arbeide gjennom oss. Dette er Jul: ”Du er min sønn, jeg har født deg i dag”. Gud har blitt en av oss, slik at vi kan være med ham og bli som ham. Til tegn valgte han Barnet som ligger i krybben, det er slik Gud er. Slik er det vi kan kjenne ham. Og i ethvert barn skinner noe av dette ”i dag”s glans, av den Guds nærhet som vi burde elske og som vi må gi etter for – det skinner i ethvert barn, også i de ufødte.
La oss be: Gud, gi oss å betrakte Barnet og ønske ham, han som er Kristus Herren, velkommen inn til vårt eget jeg, slik at vi kan leve av hans eget liv og vitne for andre om gleden, det nye og om lyset som denne fødselen bringer til hele vår eksistens.
Ved ham, Kristus vår Herre.
