top of page
  • Forfatterens bildePål Nes

Novene til Jesusbarnet dag 7

Innledning ved Pål Johannes

Sang ved Hege

Refleksjon lest av Anne

Tilrettelagt Karmelitt klosteret ”Totus Tuus”



7.dag - Preken til festen for Herrens åpenbaring, Peterskirken i Roma, Januar 2012


En novene er en kjent bønneform i Den katolske kirke. Det er en bønn som strekker seg over ni dager. Bønnen kan ha svært ulik utforming, med for eksempel tekstlesning, påkallelser, enkle bønnerop, sang.


I Karmelittordenen er det lang tradisjon for å ha hengivenhet til Jesusbarnet. I dette barnet er Gud kommet oss nær, Han er blitt menneske som vi. Jesu menneskelighet sto helt sentralt i den hellige Teresa av Jesus’ liv.


”Han hjelper og styrker oss; han svikter aldri; han er vår sanne venn. Og jeg innser, og har innsett det så klart efterpå, at for å være Gud til behag og kunne motta hans store nådegaver, går veien gjennom Kristi allerhelligste menneskenatur.” (Boken om mitt liv kap 22,6)


Mitt hjerte alltid vanker vers 2

2. Du mørke stall skal være mitt hjertes frydeslott.

Der kan jeg daglig lære å glemme verdens spott.

Der kan jeg best besinne hvori min ros består.

Når Jesu krybbes minne, meg rett til hjertet går.



De vise menn fra Østen leder an. (…) Hva slags folk var de? (…) Uten tvil var der mange astronomer i det gamle Babylon, men bare disse få ga seg i vei og fulgte stjernen de hadde gjenkjent som løftets stjerne, som ledet dem på veien til den sanne Konge og Frelser for dem. De var, kunne vi si, vitenskapsmenn, men ikke bare i den forstand at de søkte etter et bredt kunnskapsfelt, de ønsket noe mer. De ønsket å vite hva det vil si å være menneske. Utvilsomt hadde de hørt om den hedenske profeten Balaams profeti: ”En stjerne stiger opp fra Jakob, en kongestav løfter seg fra Israel” (Num 24,17). De utforsket dette løftet. De var menn med urolige hjerter, som ikke var tilfreds med det overfladiske og ordinære. De var menn som lette etter løftet, de lette etter Gud. Og de var årvåkne menn, i stand til å lese Guds tegn, hans milde og gjennomtrengende språk. Men de var også modige, og likevel ydmyke. Vi kan forestille oss at de måtte utholde en viss spott fordi de dro avsted for å finne jødenes Konge, på bekostning av så mye strev. For dem betydde det lite hva den ene eller den andre sa om dem, hva selv innflytelsesrike og begavede folk tenkte eller sa om dem. For dem var det et spørsmål om sannheten selv, ikke en menneskelig mening: Følgelig tok de på seg ofrene og anstrengelsene som fulgte med den lange og utrygge reisen. Deres ydmyke mot var det som gjorde dem i stand til å knele ned for de fattige folks barn og i det gjenkjenne den lovede Kongen, den ene de hadde gitt seg i vei for å se og kjenne på deres ytre så vel som indre reise.


La oss be: Gud, gi oss å betrakte Barnet og ønske ham, han som er Kristus Herren, velkommen inn til vårt eget jeg, slik at vi kan leve av hans eget liv og vitne for andre om gleden, det nye og om lyset som denne fødselen bringer til hele vår eksistens. Ved ham, Kristus vår Herre.






0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Comments


Innlegg: Blog2_Post
bottom of page