Innledning ved Pål Johannes
Sang ved Hege
Refleksjon lest av August
Tilrettelagt Karmelitt klosteret ”Totus Tuus”
8.dag -Preken i Midnattsmessen, Peterskirken i Roma, 24. Desember 2006
En novene er en kjent bønneform i Den katolske kirke. Det er en bønn som strekker seg over ni dager. Bønnen kan ha svært ulik utforming, med for eksempel tekstlesning, påkallelser, enkle bønnerop, sang.
I Karmelittordenen er det lang tradisjon for å ha hengivenhet til Jesusbarnet. I dette barnet er Gud kommet oss nær, Han er blitt menneske som vi. Jesu menneskelighet sto helt sentralt i den hellige Teresa av Jesus’ liv.
”Han hjelper og styrker oss; han svikter aldri; han er vår sanne venn. Og jeg innser, og har innsett det så klart efterpå, at for å være Gud til behag og kunne motta hans store nådegaver, går veien gjennom Kristi allerhelligste menneskenatur.” (Boken om mitt liv kap 22,6)
Mitt hjerte alltid vanker vers 3
3. Akk, kom, jeg vil opplukke
mitt hjerte, sjel og sinn,
med tusen lengselssukke: kom, Jesus, dog her inn!
Det er ei fremmed bolig, du har den selv jo kjøpt.
Så skal du blive trolig uti mitt hjerte svøpt.
”Et barn er oss født, en Sønn er oss gitt”
(Jes 9,5). I deres greske oversettelser, fant kirkefedrene et vers fra profeten Jesaja som også Paulus siterer: ”Gud gjorde sitt ord kort, han forkortet det” (Jes10,23) Kirkefedrene tolket dette på to måter Sønnen selv er Ordet, Logos, det evige Ordet ble lite – lite nok til å få plass i en krybbe. Han ble et barn, slik at vi kunne fatte Ordet. Slik lærer Gud oss å elske de små. Slik lærer han oss å elske de svake. (…) [Den andre mening er at Jesus ”forkortet” Ordet – han viste oss nok en gang dets dypere enkelhet og enhet. Alt som Loven og Profetene lærer er oppsummert – sier han – i budet: ”Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand … Du skal elske din neste som deg selv” (Matt 22,37-40). Dette er alt – denne ene kjærlighetsakt som omfavner Gud og menneskeheten rommer hele troen. Men nå oppstår andre spørsmål: hvordan kan vi elske Gud av all vår forstand, når vårt intellekt knapt kan nå ham? Hvordan skal vi elske ham av hele vårt hjerte og sjel, når vårt hjerte bare kan få et glimt av ham på lang avstand, når det er så mange motsetninger i verden som vil skjule hans ansikt for oss? Det er her de to måtene Ordet er ”forkortet” på blir ett. Han er ikke lenger fjern. Han er ikke lenger ukjent. Han er ikke lenger utenfor vårt hjertes rekkevidde. Han er blitt et barn for oss, og ved det har han fjernet enhver tvil. Han er blitt vår neste, og gjenoppretter slik synet på mennesket, som det ofte faller oss så vanskelig å elske. For oss er Gud blitt en gave. (…) Julen er blitt en gave-fest i sin etterligning av Gud som har gitt seg selv til oss. La oss tillate vårt hjerte, vår sjel og vår forstand å bli rørt av dette faktum! Blant de mange gaver vi kjøper og mottar, la oss ikke glemme den sanne gaven: Å gi hverandre noe av oss selv, å gi hverandre noe av vår tid, å åpne vår tid for Gud. Slik forsvinner angst, glede er født, og festen er skapt.
La oss be: Gud, gi oss å betrakte Barnet og ønske ham, han som er Kristus Herren, velkommen inn til vårt eget jeg, slik at vi kan leve av hans eget liv og vitne for andre om gleden, det nye og om lyset som denne fødselen bringer til hele vår eksistens. Ved ham, Kristus vår Herre.
