Den høyhellige rosenkrans gledens mysterier fra Vår Frue kirke i Ålesund
Den høyhellige rosenkrans gledens mysterier ved biskop Erik Varden
Engelen Gabriels budskap til Maria
(Luk 1,26-38)
Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea
som het Nasaret, til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt.
Jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått
nåde! Herren er med deg!» Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva
denne hilsenen skulle bety. Men engelen sa til henne:
«Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.
Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn,
og du skal gi ham navnet Jesus.
Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn,
og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone.
Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid;
det skal ikke være ende på hans kongedømme.»
Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med
noen mann?» Engelen svarte:
«Den hellige ånd skal komme over deg,
og Den høyestes kraft skal overskygge deg.
Derfor skal barnet som blir født,
være hellig og kalles Guds Sønn.
Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som
de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned. For ingen ting er umulig for Gud.» Da
sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så
forlot engelen henne.
Marias besøk hos Elisabet
(Luk 1,39-56)
Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i
Juda hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. Da Elisabet
hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd og
ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men
hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da lyden av din hilsen nådde
øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. Og salig er hun som trodde, for det som
Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.» Da sa Maria:
«Min sjel opphøyer Herren,
og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.
For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom.
Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
for store ting har han gjort mot meg,
han, den mektige; hellig er hans navn.
Fra slekt til slekt varer hans miskunn
over dem som frykter ham.
Han gjorde storverk med sin sterke arm;
han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.
Han støtte herskere ned fra tronen
og løftet opp de lave.
Han mettet de sultne med gode gaver,
men sendte de rike tomhendte fra seg.
Han tok seg av Israel, sin tjener,
og husket på sin miskunn
slik han lovet våre fedre,
Abraham og hans ætt, til evig tid.»
Maria ble hos Elisabet i omkring tre måneder. Så vendte hun hjem.
Jesu Kristi fødsel
(Luk 2,1-21)
Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle
innskrives i manntall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var
landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.
Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var
av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til
ham, og som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte
sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom
for dem.
Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over
flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem.
De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere
en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er
Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og
ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste
Gud og sang:
«Ære være Gud i det høyeste,
og fred på jorden
blant mennesker Gud har glede i!»
Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La
oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for
oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i
krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som
hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og
grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde
hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.
Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen
hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv
Jesus blir båret frem i tempelet
(Luk 2,22-38)
Da renselsestiden som Moseloven påla dem, var forbi, tok de ham med opp til Jerusalem
for å bære ham fram for Herren. For det står skrevet i Herrens lov: Alt av hankjønn som
åpner morslivet, skal være helliget Herren. De skulle også bringe det offeret som Herrens
lov påbyr:et par turtelduer eller to dueunger.
I Jerusalem bodde det en mann som het Simeon. Han var rettskaffen og gudfryktig og
ventet på Israels trøst. Den hellige ånd var over ham, og Ånden hadde latt ham få vite at
han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens salvede. Nå kom han til tempelet,
ledet av Ånden. Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken
var etter loven, tok Simeon barnet opp i armene sine. Han lovpriste Gud og sa:
«Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred,
slik som du har lovet.
For mine øyne har sett din frelse,
som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk,
et lys til åpenbaring for hedningene
og ditt folk Israel til ære.»
Hans far og mor undret seg over det som ble sagt om ham. Og Simeon velsignet dem og
sa til hans mor Maria: «Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et
tegn som blir motsagt – ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd. Slik skal de
tankene mange bærer i hjertet, komme for dagen.»
Det var en kvinne der som var profet, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var
langt oppe i årene. Som ung hadde hun vært gift i sju år og hadde siden levd som enke til
hun nå var åttifire år. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud i faste og bønn natt og dag.
I samme stund kom også hun fram og lovpriste Gud, og hun fortalte om barnet til alle som
ventet på frihet for Jerusalem.t avsnitt. Klikk her for å legge til din egen tekst og redigere meg. Det er lett.
Jesus blir gjenfunnet i tempelet
(Luk 2,41-52)
Hvert år pleide Jesu foreldre å dra til Jerusalem for å feire påske. Da han var blitt tolv år,
dro de som vanlig opp til høytiden. Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble
gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste om det. De trodde han var med i
reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og
venner. Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der. Først
etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte
spørsmål. Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var og hvor godt han
svarte. Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: «Barnet mitt,
hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.» Men
han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars
hus?» Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem.
Så ble han med hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Men hans mor tok vare på alt dette
i sitt hjerte. Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker.