Innledning ved Pål Johannes
Sang ved Hege
Refleksjon lest av Erika
Tilrettelagt Karmelittklosteret ”Totus Tuus”
6.dag - Preken til festen for Herrens åpenbaring, Peterskirken i Roma,
Januar 2012, 24. Desember 2011 - Pave Benedikt XVI
En novene er en kjent bønneform i Den katolske kirke. Det er en bønn som strekker seg over ni dager. Bønnen kan ha svært ulik utforming, med for eksempel tekstlesning, påkallelser, enkle bønnerop, sang.
I Karmelittordenen er det lang tradisjon for å ha hengivenhet til Jesusbarnet. I dette barnet er Gud kommet oss nær, Han er blitt menneske som vi. Jesu menneskelighet sto helt sentralt i den hellige Teresa av Jesus’ liv.
”Han hjelper og styrker oss; han svikter aldri; han er vår sanne venn. Og jeg innser, og har innsett det så klart efterpå, at for å være Gud til behag og kunne motta hans store nådegaver, går veien gjennom Kristi allerhelligste menneskenatur.” (Boken om mitt liv kap 22,6)
Mitt hjerte alltid vanker vers 1
1. Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom,
dit samles mine tanker i deres hovedsum.
Der er min lengsel hjemme,
der har min tro sin skatt,
jeg kan deg aldri glemme, velsignet julenatt.
”La oss gå inn til Betlehem … de gikk med en gang” (Luk 2.15ff)
Det er en grunn til at historien om hyrdene er inkludert i Evangeliet. De viser oss den riktige måten å svare på budskapet som vi også har mottatt. Hva er det disse første vitner til Guds inkarnasjon har å fortelle oss? Det første vi blir fortalt er at de våket – de kunne høre budskapet nettopp fordi de var våkne. Vi må være våkne, slik at vi kan høre budskapet. Vi må bli virkelig våkende mennesker. Hva betyr det? (…) Å våkne betyr å utvikle en mottakelighet for Gud, for de stille tilskyndelser som han velger å lede oss med; for de mange indikasjoner på hans nærvær. (…) Juleevangeliet forteller oss at etter å ha lyttet til engelens budskap, sa hyrdene til hverandre: ”La oss gå inn til Betlehem … de gikk med en gang” (Luk 2.15ff). Ordrett sier den greske teksten at ”de skyndte seg”. Det som var forkynt dem var så viktig at de måtte gå med det samme. (…) Evangeliet forteller oss: Gud har høyeste prioritet. Hvis det er noe i livet vårt som fortjener hast uten nøling så er det Gud verk alene. (…) Hyrdene lærer oss prioritet. Av dem skulle vi lære å ikke bli knust av dagliglivets mange påtrengende saker. Av dem skulle vi lære den indre frihet å plassere andre gjøremål i andre rekke – uansett hvor viktige de måtte være – for å bane seg vei mot Gud, for å gi ham plass i våre liv og gi ham vår tid. Tid gitt til Gud og, i hans navn, til vår neste er aldri tapt tid. Det er den tiden vi i er virkelig mest levende og lever vår menneskelighet i fullt mål.
La oss be: Gud, gi oss å betrakte Barnet og ønske ham, han som er Kristus Herren, velkommen inn til vårt eget jeg, slik at vi kan leve av hans eget liv og vitne for andre om gleden, det nye og om lyset som denne fødselen bringer til hele vår eksistens. Ved ham, Kristus vår Herre.
