Tirsdag 15. mars ble det kunngjort at Den hellige far, Pave Frans, som del av en botsseremoni i Peterskirken kl. 17, på Høytiden for Herrens Bebudelse (25. mars), skal vigsler Russland og Ukraina til Marias Plettfrie Hjerte.
For å forstå hva dette betyr, må vi se tilbake til Vår Frues åpenbaring for de tre gjeterbarna i Fatima i 1917. Der viste Jomfru Maria seg for dem i flere omganger gjennom året, og åpenbarte tre hemmeligheter, som inneholdt flere profetiske syn, varsler, og innstendig formaning til omvendelse fra synd. Kirkelige autoriteter har undersøkt og godtatt Fatima-åpenbaringene som troverdige private åpenbaringer.[1]
I den andre hemmeligheten, som kan leses i Søster Lucias (den eldste av de tre barna, som ble nonne senere) memoarer, står det:
"Dere har sett helvete, hvor de arme synderes sjeler går. For å frelse dem ønsker Gud å utbre hengivenhet til mitt Plettfrie Hjerte…Dersom mine forespørsler adlydes, vil Russland omvende seg, og det blir fred; hvis ikke, kommer hun til å utbre sine falskheter verden over, som vil forårsake krig og forfølgelse av Kirken."
Hun taler videre om Guds straff for datidens synder i form av krig og ødeleggelse, men hun lover at dersom Paven vigsler Russland til hennes Plettfrie Hjerte, at det skal komme en tid med fred:
"Til sist vil mitt Plettfrie Hjerte seire. Den hellige Far vil konsekrere Russland til meg, og hun skal omvende seg, og en tid med fred skal bli gitt til verden."
Begrepet ‘Marias Plettfrie Hjerte’ har også en lang historie, som begynner i Lukasevangeliet, hvor det, etter flere av hendelsene som omhandler Jesu unnfangelse, fødsel og oppvekst før Hans virke, står: «Men Maria gjemte alle disse ord, og grunnet på dem i sitt hjerte» (Luk 2,19, jfr. 2,51). Der står også Den hellige Simeons profetiske ord om Marias Hjerte: «Se, denne er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt; men også din sjel skal et sverd gjennombore, for at mange hjerters tanker skal bli åpenbart.» I billedkunsten avbildes Maria derfor, spesielt når hun står under Korset (Vår Frue, sorgens Mor, Mater Dolorosa), med et sverd igjennom sitt Hjerte (som også er et kroppslig bilde på sjelen). Marias Hjerte bærer på Guds Ord, fordi Guds Ord ble menneske i henne, og fordi hennes rene Hjerte tok vare på Guds mysterier, og ikke åpenbarte dem før Sønnen ble åpenbart, og Evangeliet ble kunngjort.
Marias Hjerte kalles plettfritt, og dette kommer av dogmet om Marias uplettede unnfangelse: at Maria, fordi hun skulle bli Guds Mor, og Mor for den nye menneskeheten, fikk det enestående privilegium at hun, ved Kristi fortjenester (formidlet til henne før Hans komme), skulle bevares fra arvesyndens plett (flekk), at hun aldri skulle være under Djevelens makt, og alltid leve i Guds nåde. Man snakker om Jesu Hellige Hjerte, fordi vi i dét finner guddommens og hellighetens fylde. Marias Hjerte, dog det er hellig, er ikke hellighetens opphav, men preges især av dets plettfrihet, dets skjønne og fullkomne renhet, resultatet av en skapnings fullstendige underordning under, dannelse ved og virke i Den Hellige Ånd, som ikke i noen ting viker av fra Jesu Hjertes kjærlige bud og vilje.
Når det da er snakk om Russlands vigsel til Marias Plettfrie Hjerte, betyr det at landet, og hele folket, vies fullstendig til Maria som hennes eiendom, slik at det under hennes vern og veiledning (som aldri er noen annet enn Guds vilje), kan renses for synd og fornyes i tro, håp og kjærlighet. At dette gjelder spesielt Russland, og «hennes falskheter», kommer av at det var derfra, etter den russiske revolusjon, som foregikk samme år som Fatima-åpenbaringene (1917), at den ateistiske Kommunismens totalitære og antikristne ideologi ble spredt utover verden, både i form av undertrykkende regimer og av dens ideer, som er dypt anti-katolske (om dette skrev mange av pavene).[2]
Den 25. mars, 1984, utførte Johannes Paul II vigselen. I årene etterpå, gikk Sovjetunionen i oppløsning. Nå, 38 år senere, i denne tid hvor Russland igjen er årsak til krig, vil Paven adlyde Guds vilje kunngjort ved Jomfru Marias ord, og skal vie Russland og Ukraina til henne, i tillit til hennes moderlige omsorg og mektige forbønn, slik at det ved overgivelse til Gud gjennom Jomfru Marias Hjerte kan oppstå fred, omvendelse og fornyelse i Kristi nåde.
Vigselen er ikke en magisk hendelse, og har ikke sin kraft i at Paven resiterer noen ord på Petersplassen, men bygger på hele Kirkens medvirke i omvendelse, bot, bønn og faste. Fred vil komme dersom enhver som leser dette lar sitt hjerte gjennombore av det Sverd som er Jesus Kristus og Hans hellige Evangelium, og hvis han vender om fra sin ondskap. «Lev da ikke som før, men legg av det gamle mennesket som blir ødelagt av de forførende lystene. Bli nye i sjel og sinn! Kle dere i det nye mennesket, som er skapt i Guds bilde til et liv i sann rettferd og hellighet.» (Ef 4,22)
For St. Rita Radio av Peder Josef Foss
[1] Det vil si, ikke offentlig åpenbaring (som er å finne i Skriften og Tradisjonen), som det ikke vil komme noe mer av før Kristi gjenkomst, men Himmelske syn og advarsler rettet mot bestemte mennesker til en bestemt tid, som man som katolikk generelt kan godta eller ikke, bestandig i lydighet til Kirkens vurdering.
[2] For videre lesning om pavenes gjentatte fordømmelse av marxismen, og andre sosiale onder, se Centesimus Annus av Pave Johannes Paul II, og Divini Redemptoris av Pave Pius XI
Foto: CNA/St Rita RadioTirsdag 15. mars ble det kunngjort at Den hellige far, Pave Frans, som del av en botsseremoni i Peterskirken kl. 17, på Høytiden for Herrens Bebudelse (25. mars), skal vigsle Russland og Ukraina til Marias Plettfrie Hjerte.